

Teksten til filmen finner du nederst.
Se og hør filmen. Hent et speil, og si lyden mange ganger mens du studerer munnen din i speilet. Kjenn samtidig etter hva du gjør med taleorganene, hvilken del av tunga som møter hvilken del av taket. (NB: h-lyden blir lagd i strupehodet).
Kjenn på strupehodet om det dirrer eller spretter – da bruker du stemmen. Hold hånda foran munn og nese, og sjekk hvor lufta kommer ut. Er du usikker? Hold for nesa! Hvis lufta likevel kommer ut, kommer lufta fra munnen. Hvis alt stopper opp, er lyden nasal. Kjenn etter om lyden farer ut som en liten eksplosjon. Legg merke til om lufta strever med å komme ut.
Noen elever strever med å få tak på de abstrakte begrepene vi kaller språklyder. Når det gjelder konsonantene, hjelper det å kjenne etter artikulasjonen og definere den. Først må de kunne navn på taleorganene og artikulasjonene (som stemt, ustemt, eksplosiv eller nasal lyd). Skal eleven nyttiggjøre seg videoen, må dette først være undervist.
Artikulasjonsstedene er:
I tillegg til videoen trengs direkte undervisning og veiledning, der man utforsker lydene sammen og snakker om dem. Se veiledning for Fokus A i ressurser til nedlasting.
Lyden /v/
Om sangen
Språklydsangen i dette fokuset handler om lyden / v /. Slik begynner sangen: Venke var vår hjelper da vi vasket valpen Varg
Her er det mange ord med lyden vvvvvvvvvv.
På bildet ser vi det sangen handler om. barna vasker valpen Varg, som spreller og er skikkelig vilter. Den er ilter også, som betyr hissig. Kanskje den glefser til og med? Den liker visst ikke å vaskes! Det blir mye søl, og Vidar blir arg, som betyr sint, av valpens villskap.
Bokstaven for lyden /v/ består av en spiss vinkel med åpning i retning oppover. Vi sier «skrått ned mot høyre, skrått opp mot høyre».
Lyden /v/ er en konsonant. /v/ er det vanskelig å synge på, men det går så vidt: vvvvvvvvvvvvvv.
Om artikulasjonen
Sangen om lyden /v/ starter sånn: Venke var vår hjelper. Nå skal vi si ordet «var» på en spesiell måte: vvvvvvvvvvar. Kjenn etter hvordan vi lager lyden /v /: vvvvvvvar, vvvvvvvvvar. Jeg kjenner at jeg setter underleppa mot fortennene oppe og presser lufta ut: vvvvvvvvv. Nå skal jeg sjekke om jeg bruker stemmen; det kan du også gjøre:
Jeg holder fingrene på strupehodet i halsen mens jeg sier /v/: vvvvvvvv, vvvvvvvvvv. Ja, det dirrer, så da bruker jeg stemmen.
Nå skal jeg ta inn masse pust og se hvor lenge jeg klarer å holde på lyden /v/. Det kan du også gjøre. Klar ferdig gå: vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv. Oi, jeg klarte det lenge! Jeg merker at /v/ ikke er en eksplosjonslyd, slik som /d/ er! Jeg kan holde på den så lenge jeg har pust! Det er bra, da blir det lettere å lese ord med /v/.
v
Alle konsonantlydene har et talesymbol i tillegg til bokstaver. Se på talesymbolet! Firkanten er tenner i overkjeven, og buen under er underleppa. Sirkelen med ei loddrett linje er symbol for stemme. Vi bruker stemmen når vi sier /v/.
Se på språklydhuset. Kan du finne talesymbolet til lyden /v/ der? /v/ bor i leppe-mot-tann-leiligheten. Den eneste som bor der i tillegg, er parlyden /f/. /v/ bruker stemmen, mens /f/ bare hvisker. Ellers lager vi lydene på nesten samme måte. Hjertet betyr at de er et par, kanskje mann og kone.
Når vi sier /v/, setter vi underleppa mot fortennene oppe. Lufta strever med å komme ut. Vi bruker også stemmen.
Tegning til sang: Lydia Madeleine Popkema
Fotografier, filmklipp, språklydhus og plansjer: Toril Karstad
Grafisk design av Fokus talesymboler og tverrsnitt av taleorganer: Øyvind Martinsen, Fargeklatten Design Martinsen
Toril Karstad
Fokus © Toril Karstad Kreativ Læring
Toril Karstad har opphavs- og eiendomsrett til nettressursen fokus.no.