Teksten til filmen finner du nederst.
Se og hør filmen. Hent et speil, og si lyden mange ganger mens du studerer munnen din i speilet. Kjenn samtidig etter hva du gjør med taleorganene, hvilken del av tunga som møter hvilken del av taket. (NB: h-lyden blir lagd i strupehodet).
Kjenn på strupehodet om det dirrer eller spretter – da bruker du stemmen. Hold hånda foran munn og nese, og sjekk hvor lufta kommer ut. Er du usikker? Hold for nesa! Hvis lufta likevel kommer ut, kommer lufta fra munnen. Hvis alt stopper opp, er lyden nasal. Kjenn etter om lyden farer ut som en liten eksplosjon. Legg merke til om lufta strever med å komme ut.
Noen elever strever med å få tak på de abstrakte begrepene vi kaller språklyder. Når det gjelder konsonantene, hjelper det å kjenne etter artikulasjonen og definere den. Først må de kunne navn på taleorganene og artikulasjonene (som stemt, ustemt, eksplosiv eller nasal lyd). Skal eleven nyttiggjøre seg videoen, må dette først være undervist.
Artikulasjonsstedene er:
I tillegg til videoen trengs direkte undervisning og veiledning, der man utforsker lydene sammen og snakker om dem. Se veiledning for Fokus A i ressurser til nedlasting.
ҫ-lyd med KJ
Språklydsangen i dette fokuset handler om lyden /ҫ/ skrevet med KJ. Det er en bokstavløs lyd siden den ikke har sin egen bokstav i alfabetet.
På bildet ser vi kjæresteparet Kjell og Liv. Kjell har gitt kjæresten en kjole og et kjede. Kjerringa står og kjevler kjeks, og hunden Kjempe har fått selkjøtt fra kjelen som Kjell holder i hånda.
Bokstavgruppa K J er symbol for lyden /ҫ/ i mange dialekter, som for eksempel i ord som kjole og kjøkken.
Nå skal vi prøve å kjenne etter hva vi gjør når vi sier /ҫҫҫҫҫҫҫҫҫҫҫҫ/. Vi presser sidene på tungeryggen mot ganen, så lufta strever med å komme ut i midten. Vi bruker ikke stemmen, ellers ville det blitt en /j/. Hvor er tungespissen? Jo, den ligger bare og slapper av bak fortennene i underkjeven. Ta inn mye luft, og prøv å holde på den lyden: ҫҫҫҫҫҫҫҫҫҫҫҫ.
Her ser du to talesymboler. Det er symbolet for /ҫ/ og symbolet for /j/. De to lydene er stemt–ustemt-par, kanskje mann og kone. Nå skal jeg lære deg hvordan du kan få tak på lyden /ҫ/. Si /j/! Si det sterkt, kort og bestemt: /j/ /j/ /j/ /j/! Si /j/ på samme bestemte måte med hviskestemme: /ҫ/. Der ja! Da sa du nok /ҫ/! /ҫ/ er ikke en eksplosjonslyd, men det er lettest å få tak i den ved å si den sterkt og kort først.
Her ser du talesymbolene for /ҫ/ og /ʃ/. Se så forskjellige de er! Det kunne godt vært en pil i /ҫ/-symbolet også, for lufta strever med å komme ut. Men ser du at stedet der vi lager lyden, er forskjellig? /ҫ/ lager vi med tungeryggen mot ganen. Tungespissen jobber ikke. /ʃ/ lager vi med tungespissen mot bakgommen. Tungespissen gjør jobben. Tror du at du klarer å si disse to lydene annenhver gang? ҫ ʃ ҫ ʃ ҫ ʃ ҫ ʃ ҫ ʃ ҫ ʃ ҫ ʃ ҫ ʃ ҫ ʃ ҫ ʃ. Kjenn etter hvordan tunga flytter seg!
I tillegg til talesymbolet har /ҫ/ et lydskrifttegn. Det ser ut som et stort gap med en liten krok som henger ned. Vi kan tenke oss at gapet er munnhulen vår. Vi sier /ҫ/ langt baki gapet, og bakerst henger drøvelen, som er den lille kroken. Sånn kan du huske tegnet.
Under ramma ser du to /ҫ/-ord med K J fra sangen: kjøre kjære.
I dette språklydhuset ser du tungerygg-mot-gane-leiligheten til høyre. Det er bare rommene til de bokstavløse lydene som har sjøgrønn farge i denne utgaven. Du ser det er to stemt–ustemt-par her: /ҫ/ og /j/, som vi har snakket om, og /k/ og /g/. Oppe ved taket i /ҫ/-rommet ser du de fire stavemåtene. Her fokuserer vi på K J.
