Til Lærer

Fokus-konseptet

Fokus er et pedagogisk konsept som bygger på fire pilarer:

analyse av artikulasjon for å koble språklyder til skriftsymboler (V. Skjelfjord) – ved hjelp av barneillustrerte språklydsanger, språklydhus og Fokus talesymboler (T. Karstad)
bruk av grunnleggende over- og underbegreper (M. Nyborgs BU-modell) og selvinstruksjon i bokstavformingen for å kode og forme bokstavene
hel tekst som utgangspunkt for detaljarbeidet (Helhetslesemetoden til J. Frost)
kreativ læring via sanger, utforsking, bevegelse, løping og «action»

Navnet Fokus er valgt fordi man har et konsentrert fokus på ett av språkets mønstre om gangen, men i en helhetlig setting. Elevene lærer en språklydsang og bearbeider sangteksten på flere ulike måter (Helhetslesemetoden). De gjør også tradisjonelle lese- og staveoppgaver, de løser talesymbolrebuser, og de leser lange tekster der språkmønsteret gjentas. De fullfører dessuten en påbegynt fortelling, der de inkorporerer fokusord. Gjennom dette arbeidet får elevene koblet lyder til symboler, og de får mye erfaring med det aktuelle stavemønsteret. De lærer samtidig ordforråd, setningsoppbygging, skriftlig formidling og tegnsetting, og de lærer å gjenkjenne ord de har lest eller stavet flere ganger.

Historikk

Fokus norsk og Fokus engelsk består til sammen av 102 språklydsanger med oppgaver. Materiellet har vært benyttet i klasseundervisning, spesialpedagogisk virksomhet, forebyggende språkarbeid med flerspråklige førskolebarn og et femårig utprøvings- og forskningsprosjekt i mange hele klasser (innebygd hyperkobling: brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/132710).

Siden Fokus opprinnelig ble lagd i reparerende øyemed, der elever kanskje hadde kommet langt opp på mellomtrinnet eller høyere uten å få hjelp, har en gjort mange tilpasninger gjennom det forebyggende prosjektet i klasser. De to hovedsakene er:

Det ble tydelig at det trengtes langt større volum av lesetekster innenfor bokstavprogresjonen (Fokus A) og progresjonen om bokstavløse lyder (Fokus B) enn forsøksklassene hadde til rådighet. Dette ble startskuddet til lesetekstproduksjon og engasjering av barn til å illustrere dem. Barnetegninger er ett av varemerkene i
Bearbeiding av sangteksten ble tonet ned på første trinn siden språklydsangene inneholder all slags ortografi – og ikke minst symboler mange elever ikke hadde lært. For viderekomne førsteklassinger var bearbeiding av sangtekster motiverende, mens det var demotiverende for dem som ikke hadde lært bokstaver, lydsyntese og lydanalyse fra før. Med bare én lærerressurs i klassene i denne perioden ble de fleste bearbeidingsoppgavene fjernet fra opplegget. Med nettressursen skulle en derimot kunne differensiere svært mye, så alle får utfordringer innenfor sin nærmeste utviklingssone (Vygotskij). Mens kameratene jobber med Lesestart, kan de viderekomne jobbe med bearbeidingsoppgaver i Lesekurs A.

Talesymbolene ble opprinnelig lagd i 2004 for å hjelpe en dyslektisk mellomtrinnselev å bli språklydbevisst og skrivedyktig. På oppfordring fra Statped ble eskene med talesymbolkort siden benyttet med andre elever som manglet fundamentet i leselæringshuset. Til slutt ble de prøvd ut i hel førsteklasse fem år på rad som forebyggende materiell, med gode resultater.

Det opprinnelige, helhetlige materiellet – bestående av øvingshefter, kartleggingsmateriell, veiledninger, lydfiler, plansjer og Word-baserte oppgaver – fins til nedlastning under Ressurser.

Artikulasjonsbevissthet og talesymboler

For at elevene skal kunne nyttiggjøre seg talesymbolene, trenger de erfaringsbasert undervisning om artikulasjonssteder og artikulasjonsmåter. De trenger dertil begreper for det artikulatoriske de sanser, og de trenger å lære delsymbolene. I førsteklasseforsøkene forklarte lærerne systemet med talesymbolene via begrepet SYMBOL eksemplifisert med trafikkskilt. Hver ny konsonant ble siden analysert artikulatorisk (kjenne, se i speil, sammenligne, diskutere, definere) før talesymbolet ble forklart. Klassen gjorde deretter diktater med talesymbol- og bokstavkort. På fokus.no kan elevene gjøre de nettbaserte diktatene i Lesestart eller rebusene i Lesekurs A og B. Oppgavene fra Lesestart kan brukes av eldre elever også – og kombineres med Lesekurs A.

Arbeidet med talesymboler er vel anvendt tid: Barn med et annet morsmål, nedsatt hørsel, oppmerksomhetssvikt, språkvansker eller manglende fonembevissthet viste seg å bli fonembevisste og i stand til å knytte lyder til skriftsymboler via dette klassebaserte arbeidet. Førskolelesere hadde også glede av å lære dette «hemmelige språket» og løse rebuser med talesymbolene.

De nettbaserte oppgavene

De nettbaserte oppgavene utføres direkte på fokus.no. Oppgave 1-8 er tilsvarende i Lesestart og Lesekurs A, mens de videre oppgavene er delvis ulike.

Utgangspunktet er en gjennomgang av den aktuelle lydens artikulasjon og skriftsymbol. For konsonantenes vedkommende forklares også talesymbolet. Etter å ha hørt introduksjonen arbeider elevene med bokstaver og talesymboler.

I begge oppleggene leser og skriver elevene ord med aktuelt stavemønster, de gjør rimoppgaver, og de leser illustrerte tekster. I Lesekurs A får de også trening i å finne igjen nøkkelord og gjenfortelle teksten. Den sangbaserte oppgaven i Lesestart går ut på å sette mellomrom mellom ordene i sangteksten. Viderekomne førsteklassinger kan i tillegg gjøre øvrige bearbeidingsoppgaver i Lesekurs A. Noen bearbeidingsoppgaver til sangtekstene fins som nettutgave, mens andre er til nedlastning. I Lesekurs A-C kan sangteksten bearbeides på mange ulike måter, noe som fører til bevisstgjøring og automatisering, ikke bare av aktuell lyd med symbol, men øvrige fenomener i teksten, som ortografi, tegnsetting, setningsoppbygning, ordgrenser, ordforråd og enderim.

Bearbeidingsoppgavene til sangtekstene er sydd over samme lest i hele materiellet. Men bare i Lesekurs B har lydbasert pusling av teksten blitt inkorporert som nettoppgaver med universell utforming. Under de klassebaserte forsøkene ble slike oppgaver benyttet til alle fokus, men uten alternativer til bruk av mus.

Lesekurs B har stort sett de samme oppgavetypene som Lesekurs A. I Lesekurs C er det andre oppgavetyper, blant annet parordoppgaver med dobbel eller enkel konsonant (rote-rotte), ordbygging med sammensatte ord og ortografiske rettingsoppgaver – som gjennom forskning har vist seg å være en svært fruktbar tilnærming for å utvikle staveferdighetene ved dysleksi.

Varierte metoder

Det er ikke alt som kan læres via selvstendig digitalt arbeid. Mye direkte undervisning og veiledning trengs for at fundamentet i leselæringshuset skal bli lagt hos alle. Og elevene trenger veiledning og støtte gjennom læreprosessene. Digitalt arbeid bør ikke stå alene, men kombineres med systematisk undervisning, lesing og skriving på papir og bruk av bevegelse og utforsking i det virkelige livet.

Forskning tyder også på at læring ofte skjer bedre med blyant og papir enn med digitale verktøy. Mange barn lærer bokstavene best via skriftforming, og slik skriving bør derfor ikke utsettes. Vi har forsøkt å legge til rette for at elevene kan få en viss forståelse av lyder og symboler via en innlest instruksjon. Men de fleste trenger samhandling og konkret undervisning, både om lyder og begrepssystemer. Fagboka Kreativ og begrepsbasert skriftspråklæring (T. Karstad, 2020) gir praktiserende og kommende lærere et godt grunnlag for å drive slik undervisning. Der lærer man blant annet metoder for systematisk, lekpreget begrepsundervisning, artikulasjonsbevissthetstrening og de øvrige komponentene i skriftspråklæringen, i tillegg til at man forstår hva som må til for å lære skriftspråk. Her finner man forskningsbasert kunnskap, metodiske gjennomganger og ei rekke praksisfortellinger.

Markeringssystemet i Fokus-tekstene

Felles for tekstene og de ordbaserte oppgavene i Lesestart og Lesekurs A (Fokus A – bokstavlydene) er at de er bundet til bokstavprogresjonen. Det betyr at det nesten utelukkende brukes ord med de lydene og bokstavene som er gjennomgått så langt – i motsetning til i språklydsangene. Det er imidlertid noen unntak fra denne regelen. Fokus A (og delvis Fokus B – bokstavløse lyder) benytter seg av et nytt markeringssystem som ble utviklet og utforsket i Karstads flerårige masterprosjekt. Dette var for å bøte litt på utfordringen med å skape meningsfylte tekster tidlig i progresjonen, og for å gi de litt viderekomne førsteklassingene hjelp til å bearbeide språklydsanger med all slags ortografi.

Markeringene gjelder først og fremst ord med stumme og vikarierende bokstaver. Stumme bokstaver har understrek, og vikarbokstaver er feite. Bokstavgrupper som står for én konsonantlyd eller en diftong, er dessuten markert med ramme. De fleste stumme bokstaver på norsk er lagt til slutten av bokstavprogresjonene, siden de er eksplosive og dermed vanskelige å lese i starten (T, D, G). H kommer gjerne også et stykke uti, siden den er vanskelig å uttale så forsiktig at barna får nok luft til å lydere seg gjennom hele ordet. I progresjonen i Lesestart er V nesten til slutt, mens det er første lyd i Lesekurs A. Men stumme bokstaver skal ikke leses; de har jo ingen lyd. Så ideen er at med en markering kan barna se bort fra disse bokstavene. Karstad landet på en tilfeldig markering, nemlig understrek. Når barna så streken, unnlot de å lese bokstaven. En førsteklassing foreslo at streken betydde «minus lyd», og det var genialt, så slik ble den omtalt videre.

Av tekniske årsaker har det ikke vært mulig å benytte markeringssystemet i alle de nettbaserte oppgavene. Dette er en ulempe man må gjøre elevene oppmerksomme på. Forhåpentligvis har de fått såpass mye trening med markeringer i noen oppgaver at de øvrige ikke blir for krevende. Man kan også ty til de papirbaserte oppgavene i heftene man finner under Ressurser.

Progresjonen

Fokus norsk har opprinnelig en temabasert struktur bestående av bokstavene A-F. I Ressurser, og i fagboka Kreativ og begrepsbasert skriftspråklæring (Karstad 2020) – som tar for seg leseopplæring generelt og metodene og materiellet i Fokus spesielt – får man en oversikt over progresjonen til sangene og heftene. Det som er viktig i denne omgang, er å vite at Fokus A handler om bokstavlydene, mens Fokus B tar for seg bokstavløse lyder. Det er lyder som mangler sin egen bokstav i alfabetet, slik det er med diftonger og flere konsonantlyder på østlandsmål mm.

Den digitale læringsressursen fokus.no har følgende oppbygning:

Lesestart (Fokus A – bokstavlydene) er lagd til første trinn. Hovedvekten av oppgavetyper er mer ordbasert enn Helhetslesemetoden til Frost, som i Fokus består av språklydsanger med oppgaver. Helhetsoppgaver fra Lesekurs A kan med fordel benyttes av viderekomne førsteklassinger.

Lesekurs A (Fokus A – bokstavlydene) er et reparerende opplegg med de samme sangene, bygd på Skjelfjords forskningsbaserte bokstavprogresjon. Her er oppgaver, ordvalg og lesetekster mer krevende enn i Lesestart. Lesetekstene og en del oppgavetyper starter først på det 10. fokuset. Men om det trengs, kan man laste ned heftene fra de første ni fokusene, og man kan benytte Lesedilla lekseopplegg. Skjelfjords progresjon presenterer først fire konsonanter. Dermed er det ingen lesetekster før det femte fokuset, og det blir lite innhold i tekstene et stykke utover i progresjonen. De siste fokusene har de mest komplekse og interessante temaene. Men noen elever trenger mye lesetekst til hver bokstav for å lære sammenlesing og fonem–grafem-kobling. Og det kan være motiverende å oppleve at man greier teknikken og forstår hva man leser.

Tekstene har vist seg å bli en ny start for andre- og tredjeklassinger som ikke hadde lært bokstaver og sammenlesing på første trinn. Både nøkkelordoppgavene og de fleste talesymborebusene er dessuten knyttet til innholdet i lesetekstene, så en rask gjennomlesing hører med for alle. Mangeårig erfaring med lesekurs for elever med dysleksi, språkvansker, ADHD mm. har vist at oppgavene til sangtekstene kan få fart på mange ferdigheter. Men det trengs også mengdetrening av tekstlesing.

Så snart de fleste bokstavene er lært, gjør man klokt i å satse på dybdelesing innenfor engasjerende temaer. I Ressurser finner man artikler om hvordan dette kan gjøres i hel klasse, og hvordan elever som aldri har lest ei bok før, har blitt lesehester via interessen som slike opplegg skaper. (Se T. Karstads artikler om Nysgjerrigper og BLU og M. E. Karstads artikler om dybdelæring).

Lesekurs B (Fokus B – bokstavløse lyder) har mange oppgavetyper, både ordbaserte og sangbaserte. Tekstserien Kai og Aud hører til Lesekurs B, men kan også benyttes selvstendig av viderekomne barn eller som repetisjon av det man har øvd på i Lesekurs B.

Lesekurs C tar først og fremst for seg det opprinnelige Fokus C-F med vektlegging av ikke-fonetiske stavemønstre.

Tanken bak progresjonen er at det viktigste må komme først, og så det nest viktigste. Elevene må først bli fonembevisste, koble lyder til bokstaver og lære sammenlesing (Fokus A – bokstavlydene). Samtidig trenger de mye lese- og skriveerfaring med de lydene og bokstavene de har lært til enhver tid.

Hva er det nest viktigste? Det er å bli bevisst på diftonger og bokstavløse konsonanter og koble dem til de ulike skriftsymbolene – enten bokstavgrupper eller vikarbokstaver (Fokus B – bokstavløse lyder). Hvis den systematiske opplæringen stopper med bokstavene, vil mange elever med hindringer få store problemer. Gjennom det første innovasjonsåret med Fokus i hele klasser utviklet man i fellesskap en god progresjon for Fokus B – bokstavløse lyder. Historien om Kai og Aud ble så skrevet ut fra denne progresjonen. Benytter man denne rekkefølgen, vil elevene stort sett lære om og automatisere én lyd med symbol om gangen. Da blir de ikke overveldet. Også her kommer det enkleste eller viktigste først.

Men det er fornuftig å kartlegge læringsbehovene før et lesekurs. I Ressurser finner man Karstads fonembevissthetstest og systematisk observasjon av lese- og staveatferd. Lese- og staveprøvene gir helt nøyaktig oversikt over hvilke lyder med symboler og hvilke stavemønstre elevene mestrer, og hvilke strategier og hvilket tempo de bruker under ordbasert lesing og staving. Det fins dessuten en setningsbasert leseprøve med de samme fenomenene.

Lesekurs C er både tenkt som et reparerende tiltak og et klassebasert opplegg som ikke minst trener elevene i staving. Men her fins det også bokstavsanger og sanger med stemt–ustemt-par, spesielt laget for elever som strever med å lære enkelte av bokstavenes form (d, b, y, æ, ø å), eller som har språkvansker og forveksler stemt og ustemt lyd, som /g/ og /k/. Disse sangene kan benyttes fra første trinn og videre oppover etter behov. Det er også et fokus på minimale ordpar med kj- eller sj-lyd.

Etter at Fokus A og B har lagt grunnlaget, fortsetter man altså i Lesekurs C med mer ortografiske temaer som dobbel konsonant, stumme bokstaver og vikarbokstaver, i tillegg til sammensatte ord. Om man ikke mestrer bokstaver og bokstavgrupper med tilhørende lyder, kan det bli umulig å forstå det man leser, eller gjøre seg forstått skriftlig. Men om man har noen ortografiske skrivefeil, der stumme bokstaver eller doble konsonanter utelates, vil man vanligvis gjøre seg forstått. Og slike ord er ikke nødvendigvis så vanskelige å lese.

Markeringssystemet i Fokus A og delvis i Fokus B har imidlertid vist seg å foregripe begivenhetenes gang hos mange elever. Elevene befatter seg med stumme og vikarierende bokstaver fra tidlig på første trinn, og de leser noen diftonger. I språklydversene erfarer de all slags ortografi – med hjelp av markeringer. Denne metoden skaper derfor en parallell-læring av det fonem–grafem-kobling og det komplekst ortografiske. Forskningen viste at forsøkselevene både benyttet markeringssystemet i avkodingen, og at markeringene la grunnlag for avansert staving, delvis via ubevisst registrering av markerte stavemønstre og delvis via en analytisk tankegang.

Lesekurs C er likevel viktig for mange elever. En stor fordel med Fokus i forhold til tradisjonell stavetrening er at mye av arbeidet bygger på en innlært sang. Tjue år med metoden har gitt utallige eksempler på at elever – også elever med utfordringer – opplever språklig kontroll når de bearbeider en tungegymnastikksang de kan utenat. Og selve det å nynne seg gjennom en time skaper ofte trivsel og motivasjon og hjelper elevene å holde fokus på oppgavene.

Mange elever har uttrykt begeistring for sangene, og har lyttet til dem på fritida også. Dette kan man lese om i Karstads masteroppgave og i fagboka Kreativ og begrepsbasert skriftspråklæring (Karstad 2020). Boka beskriver de fire pilarene i Fokus og viser mange praksiseksempler i tillegg til å gi en grundig innføring i forskning og metoder mht. lese- og skriveopplæring.