Idet de kommer inn i spisesalen, vinker onkel på dem: «Maten er servert om en øyenblink!» sier han. Familien benker seg rundt bordet, og på et blunk er kelneren der. Her blir det visst ingen forsinkelser. Barna fyller opp de slunkne magene sine med lunkent egg og brød. Serveringen er enkel, men de blir mette.
Kapittel 9: Tur til Munkholmen
Etter maten pakker de og går ned til Ravnkloa, der båten venter. Vannet er blankt og stille, og sola varmer. Ei måke lander og spankulerer rundt på ripa. De går ombord. Kai og Aud kravler opp på et gammelt anker for å se. «Tenk om vi synker!» klynker Kai plutselig. «Synker, du liksom!» ler Aud …
Kai står rank i ryggen og vinker. Aud setter seg isteden på en benk og titter på vannet gjennom sprinklene. Nå er de framme. Landgangen senkes ned og treffer kaia med et lite dunk. Kai hinker fra planke til planke ned landgangen. En tam bokfink tripper foran Aud. Den er vant til at det vanker …
«Det er bra at båten var så punktlig», sier onkel og blunker til barna. En spinkel dame viser dem borgen. De ser det stinkende, fuktige fangehullet og en fengselscelle med sprinkelvindu og lenke. Guiden forteller at i vikingetida hugg kongen hodet av fanger på Munkholmen. Men så bygde Sigurd Ullstreng et enkelt munkekloster her.