Til eleven

Teksten til filmen finner du nederst.

(På bildet sier jenta diftongen AI)
Se og hør videoen. Hent et speil, og si en diftong (ai, au, øy eller ei) sakte mange ganger mens du studerer munnen din i speilet og lytter etter uttalen. Legg merke til endringen som skjer når du går fra den ene vokalen til den andre (eller til /v/ i au, hvis det er sånn du uttaler au).

(På bildet sier jenta diftongen AU)
Husk at diftonger er to vokaler (eller en vokal + v) som går over i hverandre i samme stavelse. De oppfører seg altså som vanlige vokaler. I noen oppgaver skal du dele ord i stavelser. Det bruker å være én vokal eller én diftong per stavelse.

Navigasjon med tastaturet

• Naviger med Tab (fram) og Shift+Tab (tilbake)
• Velg «Hopp rett til innholdet» i starten, hvis du vil hoppe rett til øvelsen.
• Trykk linjeskift eller mellomrom for å velge
• Noen ganger brukes piltaster for å bla mellom ulike valg
• Trykk Esc for å gå ut av menyer

Til de voksne

Diftonger er tvelyder. En diftong er en enhet bestående av to vokaler som går i hverandre, i samme stavelse. (Vokalene på norsk er: /a/, /e/, /i/, /o/, /u/, /y/, /æ/, /ø/, /å/.) Vi har fire vanlige diftonger: /øy/, /au/, /ei/, /ai/. Disse lydene har ikke en egen bokstav, men skrives med bokstavgruppe.
Det er en regel med modifikasjoner at en diftong består av to vokaler. Diftongen /au/ kan uttales på flere måter: «æ-u», «ø-u», «æ-v» og «ø-v». Alle disse uttalevariantene var å finne i samme forsøksklasse i Toril Karstads masterprosjekt. Det var denne erfaringen som førte til at diftongsangene ble sunget inn i flere utgaver. Det viste seg nemlig at ikke alle tredjeklassinger hadde oppfattet at Au-verset handlet om deres egen diftong.
Også /ei/-uttalen varierer. Nord for Lillehammer sier man gjerne e-lyd, og ikke æ-lyd.
De alternative innspillingene er å finne i Ressurser.
Karstad har valgt å benytte skoleelev Lydia M. Popkema til å illustrere sangene. Barnekunst er en viktig komponent i Fokus.
Karstads fagbok «Kreativ og begrepsbasert skriftspråklæring» gir en grundig innføring i disse temaene.

Teksten til filmen

Diftongene øy og ei

Språklydsangen i dette fokuset handler om lydene øy og ei.  
Første del av verset har ord med øy i seg. Teksten handler om noen som liker støy eller bråk. Disse barna lesset høy på ei øy, og da fløy det ei røy opp. Røya er storfuglhunnen. Høy er tørket gress som man bruker til dyrefôr.
Andre del av verset har ord med ei i seg. Der er det ei jente som sier hei og ber om sei. Jenta bruker skei og spiser også en brei skrei, som er en torsk. Hun spiser i en fei, dvs. i full fart.
I nesten alle ord skrives øy med Ø Y, sånn som gøy og fløy. Men i døgn og løgn skrives den med Ø G. Det er en egen språklydsang om sånne ord. I noen navn skrives øy med Ø I også. Men det må du ikke skrive i vanlige ord.
I de fleste ordene skrives ei med E I, sånn som hei og grei. Men i ordene jeg, meg, deg, seg, og noen ganger veg, skrives den med E G. Det fins noen andre ord også, det er det en egen sang om.
Øy og ei er diftonger. Diftonger er to vokallyder som går over i hverandre i samme stavelse: øy, øy, øy, ei, ei, ei. Vokaler og diftonger bor utenfor språklydhuset.
Vi regner diftonger som én lyd. Folk uttaler ei forskjellig. Noen sier «e-i». Hvis du sier «e-i», kanskje du kan få hjelp til å laste ned innspillingen med den uttalemåten i Ressurser til nedlastning.