Om innholdet
I niende kapittel møter vi G foran K skrevet bare med N. Man kan ikke skrive NG foran K. Derfor faller den ene bokstaven bort. N-en som blir igjen, er vikar for bokstavgruppa NG. Men i dette kapitlet er det også en god del ord med NG, som forrige kapittel fokuserte på. Her kan du lese ordene med N-K og prøve å gjette hva kapitlet handler om:
Ord med N foran K:
dunker onkel Frank Munkholmen tenker anklene flinke vinker øyenblink benker blunk forsinkelser slunkne lunkent enkel blankt spankulerer anker tenk synker klynker rynke ynke vink rank benk sprinklene senkes dunk hinker planke bokfink sank punktlig blunker spinkel stinkende sprinkelvindu lenke enkelt munkekloster munkene blankpussede tenke bunkere bunkerne blunke banker sanker blanke blinkende blankskurte planker vanker blunker tankefullt enkel synkende dørklinka
Om artikulasjonen
Lyden /ŋ/ med talesymbolet G er en språklyd vi har i alle dialektene våre. Den hører med til tungerygg–gane-leiligheten i språklydhuset: Vi presser tungeryggen mot ganen. Da blir det et fullstendig lukke inn til munnen, slik at lufta kommer ut gjennom nesa. Vi bruker stemmen. Buene symboliserer tungeryggen og ganen, pilen betyr nasal, altså neselyd, og sirkelen med strek gjennom symboliserer stemmebånd. Vi bruker stemmen.
Du kan finne lyden G ved å late som du skal svelge tunga mens du bruker stemmen. Lydskrifttegnet ser ut som en liten n med krok på. Men ser du på det opp–ned, ser det ut som en stor G. Til sammen blir det NG, som er hovedsymbolet for G.
Navigasjon med tastaturet
- Naviger med Tab (fram) og Shift+Tab (tilbake)
- Velg «Hopp rett til innholdet» i starten, hvis du vil hoppe rett til øvelsen.
- Trykk linjeskift for å velge
- Noen ganger brukes piltaster for å bla mellom ulike valg eller for å skyve
- Trykk Esc for å gå ut av menyer
