Om innholdet
I femtende kapittel møter vi vikarbokstaven K som symbol for lyden K foran I, Y og EI.
Dette er i henhold til regla:
I og y, de er så kry: Ingen J vil de foran seg se.
Ei og øy er like sta: J-en vil de ikke ha!
Her kan du lese ordene og prøve å gjette hva kapitlet handler om:
Ord med K foran I, Y og EI:
kirkelige kinesiske Kina kinamat kirkemusikk kirka kysten kirsebærene kilometer kildevann kylling kyndige kirsebærsaus kirkegulvet kirketjeneren keitete kipper kitte kippekappe kippe keiva kirkegulvet keivhendt kikker kirkeveggene keie kikkhull kirketjeneren kikkert kile kiling kiving bekymret kirkeklokkene kimer kimingen kirkeorgelet kineserne kysse kysser kinnet kinkig bekymret kyssinga tungekyssinga
Om artikulasjonen
Lyden /ҫ/ med talesymbolet K hører med til tungerygg–gane-leiligheten i språklydhuset. Denne lyden er en friksjonslyd. Lufta strever med å komme ut gjennom en trang passasje i midten. K er parlyd til j-lyden j. I språklydhuset har de derfor hjerte mellom seg.
Du kan finne lyden K ved å først si j hardt og bestemt. Så sier du j med hviskestemme. Da blir det K. Kjenn etter hva du gjør med tunga! Du presser sidene av tungeryggen opp mot ganen mens tungespissen ligger og hviler bak fortennene nede. Så presser du lufta ut.
Om alternative stavemåter
Lyden K skrives med KJ, TJ og K. Det fins også noen spesielle stavemåter med stumme bokstaver. Se Oversikt over språklydenes skrivemåter i Ressurser til nedlastning.
Navigasjon med tastaturet
- Naviger med Tab (fram) og Shift+Tab (tilbake)
- Velg «Hopp rett til innholdet» i starten, hvis du vil hoppe rett til øvelsen.
- Trykk linjeskift for å velge
- Noen ganger brukes piltaster for å bla mellom ulike valg eller for å skyve
- Trykk Esc for å gå ut av menyer
