Teksten til filmen finner du nederst.
Se og hør filmen. Hent et speil, og si lyden mange ganger mens du studerer munnen din i speilet. Kjenn samtidig etter hva du gjør med taleorganene, hvilken del av tunga som møter hvilken del av taket. (NB: h-lyden blir lagd i strupehodet).
Kjenn på strupehodet om det dirrer eller spretter – da bruker du stemmen. Hold hånda foran munn og nese, og sjekk hvor lufta kommer ut. Er du usikker? Hold for nesa! Hvis lufta likevel kommer ut, kommer lufta fra munnen. Hvis alt stopper opp, er lyden nasal. Kjenn etter om lyden farer ut som en liten eksplosjon. Legg merke til om lufta strever med å komme ut.
Noen elever strever med å få tak på de abstrakte begrepene vi kaller språklyder. Når det gjelder konsonantene, hjelper det å kjenne etter artikulasjonen og definere den. Først må de kunne navn på taleorganene og artikulasjonene (som stemt, ustemt, eksplosiv eller nasal lyd). Skal eleven nyttiggjøre seg videoen, må dette først være undervist.
Artikulasjonsstedene er:
I tillegg til videoen trengs direkte undervisning og veiledning, der man utforsker lydene sammen og snakker om dem. Se veiledning for Fokus A i ressurser til nedlasting.
Lyden /r/
Om sangen
Språklydsangen i dette fokuset handler om lyden / r /. Slik begynner sangen: Ro, ro til René og Gro! Reven rasker rundt etter rognebær.
Her er det mange ord med lyden rrrrrrrrr. – På bildet ser vi noen glimt av det sangen handler om. Barna ror. Samtidig leter en rev etter rognebær. Men de henger så høyt at bare rødstjertene, og ikke reven, får tak i dem. Isteden fanger han en rødstjert. Han har også fanget ryper flere ganger, så det er et bilde av ei rype, som er en stor hønsefugl. Men nå får reven øye på haren Roy som rusler rolig av sted. Dette er farlig! Haren spretter av sted med reven etter seg. Like før reven får tak i den, skriker Rasmus høyt, så reven skvetter og løper vekk. Han har reddet haren fra å bli et lik, som betyr en død kropp.
Den store bokstaven for lyden /r/ består av ei loddrett linje, en bueform med åpningen mot venstre, og ei kort, skrå linje. Vi kaller buen for venstrebue. Åpningen er inn mot den loddrette linja. Den lille r-en har ei loddrett linje og en liten bueform på høyre side. Buen har åpningen i retning nedover, så vi sier «bue ned».
/r/ er en konsonant. Det er ikke en ordentlig syngelyd, men det går faktisk an å synge på den likevel, hvis vi klarer å rulle skikkelig: rrrrrrrr.
Om artikulasjonen
Sangen om lyden /r/ starter sånn: Ro, ro til René og Gro. Nå skal vi si ordet «ro» med rulle-r på en spesiell måte: rrrrrrrro. Kjenn etter hvordan vi lager lyden /r/, som kalles rulle-r: rrrrrrrro, rrrrrrrro.
Jeg merker at jeg setter tungespissen mot forgommen, rett bak fortennene, og lar tunga dirre: rrrrrrrr eller slå hardt: r, r, r. Nå skal jeg sjekke om jeg bruker stemmen; det kan du også gjøre: Jeg holder fingrene på strupehodet i halsen mens jeg ruller på /r/: rrrrrrrrrrrr, rrrrrrrrrr, og mens jeg sier kort r, r, r. Ja, det dirrer eller dunker, så da bruker jeg stemmen.
r
Alle konsonantlydene har et talesymbol i tillegg til bokstaver. Se på talesymbolet for rulle-r! Det viser tungespissen, som er en trekant. Den møter forgommen bak fortennene. Sirkelen med linje betyr stemme. Du ser også en bølgeform, som betyr at tungespissen dirrer eller slår mot gommen.
Se på språklydhuset. Kan du finne talesymbolet til lyden /r/ der? /r/ bor i hundehuset nederst. Hundehuset til rulle-r heter Tungespiss-mot-forgom, fordi vi uttaler lyden med tungespissen mot forgommen. Når vi ruller skikkelig på /rrrr/, høres det litt ut som en knurrende, liten hund. Prøv!
Når vi sier /r/, dirrer eller slår tungespissen mot forgommen. Vi bruker stemmen.
Hvis du bruker skarre-R, kan du finne dialektinnspillinger av sangene i «Ressurser» til nedlastning.