Til eleven

Teksten til filmen finner du nederst.
Se og hør filmen. Hent et speil, og si lyden mange ganger mens du studerer munnen din i speilet. Kjenn samtidig etter hva du gjør med taleorganene, hvilken del av tunga som møter hvilken del av taket. (NB: h-lyden blir lagd i strupehodet).

Kjenn på strupehodet om det dirrer eller spretter – da bruker du stemmen. Hold hånda foran munn og nese, og sjekk hvor lufta kommer ut. Er du usikker? Hold for nesa! Hvis lufta likevel kommer ut, kommer lufta fra munnen. Hvis alt stopper opp, er lyden nasal. Kjenn etter om lyden farer ut som en liten eksplosjon. Legg merke til om lufta strever med å komme ut.

Navigasjon med tastaturet

• Naviger med Tab (fram) og Shift+Tab (tilbake)
• Velg «Hopp rett til innholdet» i starten, hvis du vil hoppe rett til øvelsen.
• Trykk linjeskift eller mellomrom for å velge
• Noen ganger brukes piltaster for å bla mellom ulike valg
• Trykk Esc for å gå ut av menyer

Til de voksne

Noen elever strever med å få tak på de abstrakte begrepene vi kaller språklyder. Når det gjelder konsonantene, hjelper det å kjenne etter artikulasjonen og definere den. Først må de kunne navn på taleorganene og artikulasjonene (som stemt, ustemt, eksplosiv eller nasal lyd). Skal eleven nyttiggjøre seg videoen, må dette først være undervist.

Artikulasjonsstedene er:

• Leppe mot leppe (m b p)
• Leppe mot tann (f v)
• Tungespiss mot forgom (rulle-r)
• Tungeblad mot forgom – rett bak tennene i overkjeven (t d s n , og fremre l-lyd, ofte etter a/å)
• Tungespiss mot bakgom (bakre /l/)
• Tungerygg mot gane (k g j)
• Tungerygg mot drøvel (skarre-r)

I tillegg til videoen trengs direkte undervisning og veiledning, der man utforsker lydene sammen og snakker om dem. Se veiledning for Fokus A i ressurser til nedlasting.

Teksten til filmen

ŋ-lyd med NG

Språklydsangen i dette fokuset handler om lyden /ŋ/. Det er en bokstavløs lyd siden den ikke har sin egen bokstav i alfabetet. Hovedsymbolet, som vi fokuserer på i denne sangen, er N G.
På det første bildet ser vi barn som er på vei til byen. De synger og er glade. Det er vår, og de rangler, dvs. at de er oppe seint.
På det andre bildet har noen barn gått gjennom de lange, trange svingene i byen, og nå skal de handle i kiosken. Da forsvinner pengene som et lyn, det er kjempefort.
Si ordet sang, og hold på siste lyd: saŋŋŋŋŋŋŋŋŋ. Kjenn etter hva du gjør med taleorganene når du sier saŋŋŋŋŋŋŋŋŋ. /ŋ/ er en tungerygg-mot-gane-lyd, og den er nasal.
Vi har allerede hatt om de tre andre nasale lydene våre. Det er /m/, /n/ og /ɳ/. /m/ er leppe-mot-leppe-lyd: mmmmm. /n/ er tungeblad-mot-forgom-lyd: nnnnnnnnnnn. /ɳ/ er tungespiss-mot-bakgom-lyd, som i garn. Og /ŋ/ er tungerygg-mot-gane-lyd: ŋŋŋŋŋŋŋŋŋ, som i gang. Nå skal vi si de fire nasale lydene i rekkefølge. Vi starter forrest i munnen og ender bakerst med /ŋ/: mmmm, nnnnn, ɳɳɳɳɳɳ, ŋŋŋŋŋŋŋ  mmmm, nnnnnn, ɳɳɳɳɳɳ, ŋŋŋŋŋŋŋ  mmmm, nnnnnn, ɳɳɳɳɳɳ, ŋŋŋŋŋŋŋ
/n/ og /ŋ/ er lettest å forveksle, både fordi de høres like ut, og fordi /ŋ/ kan skrives bare med N, som i benk og mango. Legg tungebladet mot forgommen og si lyden til bokstaven N, /n/. Slipp taket og trykk isteden tungeryggen mot ganen og si /ŋ/. Si /n/ og /ŋ/ annenhver gang, og kjenn etter hvordan tunga flytter seg! n ŋ n ŋ n ŋ n ŋ.

Se på talesymbolet for /ŋ/! Buene er tungeryggen og ganen. Vi presser tungeryggen mot ganen, slik at luftveien inn i munnen blir stengt. Derfor kommer lufta ut gjennom nesa, som pilen er symbol for. Vi bruker stemmen.
I tillegg til talesymbolet har /ŋ/ et lydskrifttegn. N G er hovedsymbolet til /ŋ/. Ser du at lydskrifttegnet ligner en liten «enn» (n)? Men se på det opp-ned! Hvilken bokstav ligner det på da? Sannelig, det er en stor G. Til sammen blir det N G.
Under ramma ser du to /ŋ/-ord med N G fra sangen: sang henger.
I dette språklydhuset ser du tungerygg-mot-gane-leiligheten med sjøgrønn farge. Til høyre i andre etasje ser du lydskrifttegnet og talesymbolet til /ŋ/. Oppe ved taket ser du stavemåtene for /ŋ/. Det er N G eller bare N eller G.