Men plutselig syntes Kjersti at hun skimtet land like forut. Hun ropte: «Hjelp! Skift retning, ellers blir det skipbrudd! Skynd deg, skipper Gard!» Onkel Kjetil lo og sa: «Det er bare en sky! Det er solskinnet som lurer deg!»

Gard fortalte at Kjersti hadde vært en bekymret liten skikkelse. Da følte han seg stor, selv om han var lillebror.