Til eleven
I denne oppgaven er det sangteksten du skal jobbe med. Nå har du nytte av at du har øvd på språklydsangen, og helst lært den utenat. Men med avspilleren øverst kan du få sangen spilt på nytt. Du kan til og med beregne omtrent hvor på opptaket du finner den strofen du ikke husker.
Du ser sangteksten, men det mangler noen ord. Du skal skrive inn de ordene som mangler. For å oppnå full poengsum må ordene være stavet på riktig måte også. Hvis noe ble ufullstendig, gjør du oppgaven på nytt til alt blir perfekt!
I Lesekurs A, B og C har nesten alle sangene én stavemåte for dagens lyd. I Fokus Engelsk er det bare sånn i noen sanger. I andre sanger fins det flere stavemåter for samme lyd. I tillegg kan det være andre krevende deler av ordene. Det er dette som gjør engelsk til det vanskeligste alfabetiske skriftspråket. Det fins så kolossalt mange stavemåter.
Forsøk å gjøre denne oppgaven med fullt fokus! Vær oppmerksom på hva som ble feil, og studer det riktige svaret, før du prøver på nytt. Det hjelper å si vanskelige ord slik de staves. (Ordet us uttales «æss», så det sier du først, og så sier du «u-s». Ordet you uttales «ju», så det sier du først, og så sier du «y-o-u».)
Det kommer flere oppgaver til sangteksten! Mens du jobber med teksten på forskjellige måter, vil hjernen begynne å kode inn stavemåten for det enkelte ordet. Da blir det lettere og lettere å lese og stave. Øvelse gjør mester!
Navigasjon med tastaturet
Til de voksne
I denne oppgaven skal elevene fylle inn de ordene som mangler i sangteksten. I de sangene som gjelder én stavemåte – som de to th-versene – trengs først en bevissthet på artikulasjon, og deretter fokus på stavemåten for lyden. I de sangene som inneholder flere stavemåter for samme lyd, trengs bevisstgjøring på dette.
Engelsk er det alfabetiske skriftspråket med vanskeligst ortografi, med fransk og deretter dansk hakk i hæl. Samme lyd kan ofte staves på mange måter, og samme stavemåte kan representere mange lyder. Selv om elevene blir bevisste på de ulike stavemåtene for lyden i sangen, vil det derfor være svært mange andre kompliserte stavemåter i de samme ordene. Forskningen til blant andre Linnea Ehri har vist at det hjelper å si ordene slik de staves – i tillegg til å bruke korrekt uttale.
I Fokus gjelder to hovedprinsipper for opplæringen: bevisstgjøring og automatisering. Automatiseringen av stavemåter vil gå fortere dersom elevene er bevisstgjorte på de aktuelle fenomenene på forhånd, dersom de har jobbet med artikulasjon og et fokus på aktuelle stavemåter, og dersom de er årvåkne mens de arbeider. Det gjelder å legge merke til fenomenene og legge seg dem på minnet.
Mange elever har ett mål med arbeidet: å bli ferdig så fort som mulig. Denne innstillingen bør utfordres. «Fort og gæli» er ikke et prinsipp som hjelper elever med lesing og staving. Bruker man en dårlig strategi i farta, vil denne strategien bli en uvane som er vanskelig å avlære. Er dette den eneste tilgjengelige strategien, kan det bli ekstremt utfordrende å komme videre.
Det var slik Fokus talesymboler ble til fordi en mellomtrinnselev i årevis hadde brukt visuelt minne til å lære ordbilder som «kinesiske tegn». Det gikk på et vis i lesing, men ikke i staving. Siden visualisering var eneste krykke, lagde Toril Karstad kort med vokalbokstaver og talesymboler for konsonantene som eleven la etter diktat. På den måten ble eleven endelig bevisst på lydene i språket og koblet dem til symboler – først talesymboler, deretter skriftsymboler via språklydsanger. Hadde eleven fått hjelp med artikulasjonsbevissthet og talesymboler på første trinn, kunne mange års sorg og strev vært unngått.
I Ressurser Engelsk vil man etter hvert finne hefter med Gloseøvelser bygd på engelske språklydsanger. Der trenes elevene i utvalgte ord fra sangen, med fokus på ortografi, lydskrift, betydninger og ordklasser. Dette opplegget har vært benyttet med godt resultat hos dyslektiske elever på 6. til 8. trinn.
I Ressurser Engelsk vil man etter hvert finne mer veiledningsstoff til engelskopplæring.
