Til eleven

Opplesing av teksten er ikke lagt inn ennå.

Denne oppgaven er en leseoppgave. Du leser en side og blar videre til neste og neste.
Noen ord har kort vokal. Etter vokalen kan det ofte være dobbel konsonant. Det er bare én lyd.
Noen ord har en vikarbokstav eller en stum bokstav. Vikarbokstaver har en annen lyd enn den vanlige. Noen ganger har O-en å-lyd og E-en æ-lyd eller i-lyd. For at du skal legge merke til at det er en vikar med en annen lyd, er den bokstaven feit i leseoppgavene: O E. Stumme bokstaver har ingen lyd. Da skal vi bare se den og ikke lese den høyt. For at du skal oppdage hvilke bokstaver som er stumme, er det en strek under dem i leseoppgavene: med, selv. Streken betyr «minus lyd». Det har en førsteklassing kommet på. Var ikke det lurt? Minustegnet er jo en strek!

Navigasjon med tastaturet

• Naviger med Tab (fram) og Shift+Tab (tilbake). På nettbrett-tastatur bruker du ALT + Tab
• Velg «Hopp rett til innholdet» i starten, hvis du vil hoppe rett til øvelsen
• Trykk linjeskift eller mellomrom for å velge
• Trykk Esc (escape) for å gå ut av en meny eller et valg
• Volum og spoling styres med piltaster

Til de voksne

Barnet skal lese teksten side for side. Tidlig i progresjonen er det ord og korte setninger, før det blir mer fortellingspreg. Men det kan være kort vokal og dobbel konsonant, det kan være stumme bokstaver de ikke har gjennomgått, og det kan være vikarbokstaver. Disse er markert for å lette avkodingen. Stumme bokstaver de ikke har lært, kan barna se bort fra: De har jo ingen lyd!
I starten av progresjonen er det en del ukjente ord for mange siden det er få ord å spille på, når bare noen få bokstaver er gjennomgått. De ukjente ordene er forsøkt forklart via bildene. Men snakk om dem.
Snakk også om de stumme og vikarierende bokstavene. En flerspråklig femåring med begrenset ordforråd på begge språk hadde lært litt lesing via lek med Fokus. En dag så han en video der oppleseren snakket sunnmørsdialekt. Plutselig utbrøt han: «Sand har stum D!» Læreren ble litt forundret, men svarte at det hadde han jammen rett i. Litt etter spurte hun: «Men hvordan vet du at sand har stum D?» «Jo, for han sa ‘san-d’, og da har sand stum D.» «Ja! Han sier D-en på sin dialekt, mens hos oss som bor på Østlandet, er D-en stum!» Læreren ble mye mer observant på uttale av «stumme bokstaver» på Nord-Vestlandet etter det.
Dette viser at selv unge barn kan bli svært språkbevisste ved å drive analyser av språk og skrift. Og de synes det er moro! Selv om markeringssystemet var til for å lette lesingen og tillate bruk av ikke-fonetiske ord tidlig, viste det seg at barna ble dyktige stavere. Markeringene hadde blitt kodet inn i hjernen! Og på Ordkjedetesten, der de skulle dele bokstavrekker opp i ord i full fart, var det noen som tok seg tid til å sette strek under stumme bokstaver!
Bokstavgrupper har brun farge, vikarbokstaver er feite, og stumme bokstaver har understrek, som betyr «minus lyd». I leseoppgavene er ordene markerte, mens i utføringsoppgavene fins ikke en slik funksjon. Derfor er det ekstra viktig å snakke om temaene mens barna leser ord og tekster med markeringer. Når de kommer til utføringsoppgavene, hjelp barna å undersøke om det kanskje er en stum bokstav i et ord, eller om en bokstav står for en annen lyd enn bokstavlyden sin.