Til eleven

Teksten til filmen finner du nederst.
Se og hør filmen. Hent et speil, og si lyden mange ganger mens du studerer munnen din i speilet. Kjenn samtidig etter hva du gjør med taleorganene, hvilken del av tunga som møter hvilken del av taket. (NB: h-lyden blir lagd i strupehodet).

Kjenn på strupehodet om det dirrer eller spretter – da bruker du stemmen. Hold hånda foran munn og nese, og sjekk hvor lufta kommer ut. Er du usikker? Hold for nesa! Hvis lufta likevel kommer ut, kommer lufta fra munnen. Hvis alt stopper opp, er lyden nasal. Kjenn etter om lyden farer ut som en liten eksplosjon. Legg merke til om lufta strever med å komme ut.

Navigasjon med tastaturet

• Naviger med Tab (fram) og Shift+Tab (tilbake)
• Velg «Hopp rett til innholdet» i starten, hvis du vil hoppe rett til øvelsen.
• Trykk linjeskift eller mellomrom for å velge
• Noen ganger brukes piltaster for å bla mellom ulike valg
• Trykk Esc for å gå ut av menyer

Til de voksne

Noen elever strever med å få tak på de abstrakte begrepene vi kaller språklyder. Når det gjelder konsonantene, hjelper det å kjenne etter artikulasjonen og definere den. Først må de kunne navn på taleorganene og artikulasjonene (som stemt, ustemt, eksplosiv eller nasal lyd). Skal eleven nyttiggjøre seg videoen, må dette først være undervist.

Artikulasjonsstedene er:

• Leppe mot leppe (m b p)
• Leppe mot tann (f v)
• Tungespiss mot forgom (rulle-r)
• Tungeblad mot forgom – rett bak tennene i overkjeven (t d s n , og fremre l-lyd, ofte etter a/å)
• Tungespiss mot bakgom (bakre /l/)
• Tungerygg mot gane (k g j)
• Tungerygg mot drøvel (skarre-r)

I tillegg til videoen trengs direkte undervisning og veiledning, der man utforsker lydene sammen og snakker om dem. Se veiledning for Fokus A i ressurser til nedlasting.

Teksten til filmen

Lyden /s/

Om sangen

Språklydsangen i dette fokuset handler om lyden / s /. Slik begynner sangen: Snekker’n skrudde sammen sparken, så det suste.

Her er det mange ord med lyden sssssssssss.

På bildet ser vi det sangen handler om. Snekker’n har bygget en spark til Simen. Han har skrudd den sammen så det suste, det betyr i full fart. Simen har pusset den med sandpapir. Sandpapir er papir med pålimt sand som vi bruker til å pusse tre glatt. Nå ser snekker’n på mens Simen suser av sted på sparken. I svingene skrenser sparken; det betyr at den sklir sidelengs. Da spruter snøen.

Bokstaven for lyden /s/ består av en bue med åpning i retning mot høyre og en bue med åpning i retning mot venstre. Vi kaller det høyrebue oppe og venstrebue nede. Lyden /s/ er en konsonant. /s/ kan vi ikke synge på.

Om artikulasjonen

Sangen om lyden /s/ starter sånn: Snekker’n skrudde sammen sparken, så det suste. Nå skal vi si ordet «suste» på en spesiell måte: ssssssssuste. Kjenn etter hvordan vi lager lyden /s/: ssssssssuste, ssssssssuste.

Jeg kjenner at jeg trykker sidene på tunga opp mot gommen, mens jeg presser lufta ut. Ssssss. Gommen er det ruglete området bak fortennene oppe. Tungebladet er langt framme.

Nå skal jeg sjekke om jeg bruker stemmen; det kan du også gjøre: Jeg holder fingrene på strupehodet i halsen mens jeg sier /s/: sssssss, sssssss. Nei, det dirrer ikke og spretter ikke, så da bruker jeg ikke stemmen.

s

Alle konsonantlydene har et talesymbol i tillegg til bokstaver. Se på talesymbolet! Det viser tungebladet, som ligner et knivblad, den delen av kniven som vi skjærer med. Tungebladet møter det ruglete området vi kaller gommen. Her er det forgommen. Pilen betyr at lufta sssssstrever med å komme ut. Vi bruker ikke stemmen; derfor er det ikke noe symbol for stemmebåndene. 

Se på språklydhuset. Kan du finne talesymbolet til lyden /s/ der? /s/ bor i tungeblad-mot-forgom-leiligheten. Alle lydene i den leiligheten lages med tungebladet mot forgommen, like bak fortennene.

Når vi sier /s/, presser vi sidene av tungebladet mot forgommen. Vi presser lufta ut i midten, så det blir en vislelyd. Lufta strever. Vi bruker ikke stemmen.